Veien til Chatapango

Elisabeth Skogen, født i 1929 i Lier, forteller i denne selvbiografien om sin tid som international makeup artist med markedsansvar for Latin-Amerika i et av de største internasjonale kosmetikkfirmaene på første halvdel av 1960-tallet. Elisabeth reiste i flere år fra land til land i Latin-Amerika for å fremme salget av konsernets kosmetikkprodukter. Hun beskriver sine møter med konsernledelsen og opplæringen hun fikk i USA før hun startet på sine rundreiser. Hun fortelle om samarbeidet med kollegene sine, møtet med spennende mennesker, organisering av demonstrasjoner og andre salgsfremmende arrangement, kulturene i landene hun besøker og om politisk uro og attentater. Elisabeth gjorde stor suksess, hun er den som oppfant konseptet Beauty Bar som har blitt vanlig overalt i kosmetikkbransjen. Hun startet på eget initiativ med direktesendte TV-reklamer som hun selv regisserte. TV-reklamene ble veldig populære og førte til at hun ble et kjent ansikt i flere land. Etter ca. fem år på konstant reise og etter å ha opplevd et bombeattentat på nært hold sluttet hun i jobben. Hun ble kjent med en forretningsmann fra Guatemala som drev kaffe- og krydderplantasjer. De giftet seg og bygde seg hus i Guatemala by hvor de bosatte seg. I Guatemala fikk Elisabeth skremmende opplevelser med voodoo, hun ble forgiftet og var nær ved å miste livet. Hun opplevde situasjonen veldig truende og reiste etter hvert hjem til Norge og bosatte seg i hjembygda Lier sammen med de to barna sine. Hun hadde da levd et omflakkende liv utenlands i over tjue år.Denne boken er bind nummer to av Elisabeths selvbiografi. Handlingen fortsetter der bind én avslutter. Den første boka Aldri tilbake kom ut i 1982 og handler om hennes oppvekst i Lier, om faren som var nazilensmann, om hennes reise ut av landet 17 år gammel rett etter krigen, først til Frankrike og senere til Paraguay.