Jeg har egentlig aldri tenkt på når det kan være forbudt å drømme, forestille seg eller tenke andre verdener.
Noen ganger lurer jeg på om jeg virkelig tenker, eller om jeg eksisterer på dette mørke stedet. Tanken om at hver avgjørelse allerede var nøye planlagt av foreldrene mine hjemsøker meg.
Enhver form for ukonvensjonell tenkning eller utfordring til formen pålagt av dem er strengt forbudt av en minoritet som kontrollerer den magiske kunsten, men lydig fulgt av flertallet i andre landsbyer.
Jeg kommer til den konklusjonen at min eksistens er begrenset til en programmering som er pålagt fra min fødsel til mitt siste åndedrag. For dem er jeg en menneskelig maskin, som blindt gjentar de samme atferdsmønstrene mine som foreldrene mine, en refleksjon av deres ønsker, gir næring til utdatert tenkning som er dømt til å mislykkes.
Jeg føler meg tvunget til å tro at de er universets episenter, at Nightglen er sentrum for alt og vår skjebne er å utvikle seg i fremtiden. Imidlertid klarte de ikke å påtvinge de nye generasjonene denne perfeksjonsmodellen; faktisk, i dag representerer vi bare det som allerede er sett, fordi selv sollyset som vi beundrer så mye, har gått ut.
Lever jeg min virkelighet eller fanget i en verden jeg ikke kan unnslippe, og gjenopplever de samme hendelsene som foreldrene mine om og om igjen på en uendelig løkke? Og de, venner og familie, virker nå mer som transformerte spøkelser, og sikrer at jeg ikke slipper unna dette mørke stedet, noe som gjør min eksistens til en endeløs rekke av grenser og monotoni.
Jeg vil ikke være en refleksjon av tidligere feil, som utløser min fars forbannelse eller min mors smerte.
Faktisk ønsker jeg å gå min egen vei på denne terskelen mellom virkeligheter, der lys flettes sammen med skygger og eksistensnettet veves...
Velkommen til Nightglen, et sted fullt av mysterier knyttet til skyggetornet.
Se gamle steinboliger, med tak som nesten berører den mørke himmelen. Den fryktsomme solen gjemmer seg ofte bak tykke skyer, som ikke i det hele tatt minner om livligheten til Grammaria, der min mor kom på jakt etter et nytt liv.
Full av mot ankom hun denne mystiske landsbyen. Hvilke hemmeligheter skjuler Nighlen? Hvilke historier fremkaller fortiden din?
Magiens skole, stoltheten over dette landet, krever nå min verdi. I korridorene ble det knyttet bånd og utfordringer som formet skjebnen som ble skissert.
The Shadowthorn, et navn innrammet i mystikk, umulig å ignorere. Jeg ser på denne arven med beklagelse.
Min bestefar Gareth, en mann med dype mysterier, holder på hemmeligheter som jeg lengter etter å avsløre. Naboen, hvis øyne alltid sonderer min mors sjel, vil være mer enn en mørk tilskuer full av død.
Hvis du har mot til å legge ut på denne reisen mellom lys og mørke, kan jeg lede deg gjennom hvert hjørne av denne gåtefulle byen, og avsløre hva skyggene skjuler.
Elius Daarzak, jeg inviterer deg til å utforske oppdagelser og møte utfordringer i denne alderen av magi og gåter fra fortiden.
Når det gjelder fremtiden, er det ingen klarhet. Vil jeg bli fortært som min far, eller vil kjærligheten være min balsam, slik min mor ønsker? Skjebnen er en tom side, klar til å fylles med eventyrets farger - eller terror, hvis du har mot til å møte det...
